Å være et nytt fjes

Å komme som ny vikar inn i en barnehage er en delt opplevelse.

Noen av barna er ikke sky i det hele tatt, og kommer rett bort for å ta kontakt. Andre igjen er veldig skeptiske, og holder seg langt unna.

De første dagene ble jeg oppfordret til å holde litt lav profil, og ble blant annet ikke satt til å skifte bleie, siden jeg er en ukjent og fremmed voksen for de små barna.

Men etter omtrent tre dager har det gått seg ganske bra til. Det er kun et par av barna i gruppa som fortsatt er litt tilbakeholdne.

Enkelte har blitt svært tillitsfulle og er raus med både å klatre på fanget og med klemmer.

Så det er absolutt en god strategi å holde seg litt i bakgrunnen og la barna komme til deg i sitt eget tempo. Og så får man betalt i tillit ettersom tida går.